Det er harde tider. Norge er såpass stengt at Oslofjordtunnelen snart blir berømt for sin åpenhet, og karantene er blitt så vanlig at Sergio Ramos hadde nikket anerkjennende (spør eventuelt en venn som liker fotball hvis du lurer på denne referansen, men det er ikke nødvendig for å henge med videre). Karantene irriterer folk – såpass skjønner jeg når jeg leser sosiale (og tradisjonelle) medier. Men her må jeg sette ned foten: Hvis du er under høyrisikoalder og har minst to av internett, tv og bøker i hus, har du ingenting å klage på. Du har all underholdning du trenger – og tid til å få gjort ting du aldri rekker ellers.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Om å bli funnet
I dagGustav Elgin, kunststudent
Man må holde fast på de store kunstopplevelsene når de kommer til en. Det fortelles om strigråt foran Velazquez og rom som begynner å spinne i møte med Rodin, og for det knippet emosjonelle mennesker som har så tydelige tells, som det heter i poker, vet man når opplevelsen har vært nettopp stor. Men så er det også oss stakkarer, som ikke får jevnlig illebefinnende i museet, ja som aldri har besvimt foran et stykke kunst i hele sitt liv. Klart man skammer seg!
Teksten er hentet fra nettmagasinet Rapsode.