Den autentiske arbeiderforfatteren er både sjelden fugl og etterspurt vare, og slik er det også enkelt å forstå at amerikanske Lucia Berlins «Håndbok for vaskedamer. Noveller i utvalg» (2015, på norsk i 2016) traff sitt publikum. Ikke bare hadde Berlin, som døde i 2004, selv vært vaskedame, samt det meste annet ifølge den brokete CV-en, men persongalleriet hennes inkluderte også legesekretærer, rusmisbrukere og husvognbeboere. Med et pennestrøk ble hun definert inn i den hardbarkede tradisjonen etter Raymond Carver, og mottakelsen var overveldende. Berlin, som for det meste hadde gått under radaren i sin levetid, ble blant bokårets største suksesser, ikke bare i hjemlandet USA, men også internasjonalt.
