Koronavisuet herjer, og store deler av Norge settes ut av spill. I Oslo er det satt opp plakat på bussene, der passasjerer bes ikke benytte den fremste døra, for å minimere smitten for sjåføren.
Foto: Tom Henning Bratlie Foto: Tom Henning Bratlie
KORONA- SKRÅBLIKK
I går iverksatte regjeringen de strengeste tiltakene Norge har hatt i fredstid. På en pressekonferanse sa helseminister Bent Høie blant annet at kollektivtransporten skal opprettholdes – blant annet slik at sikkerhetskritisk personell skal kunne komme seg på jobb. I Oslo stenger reiseselskapet Ruter den fremste døren i bussene, samt de to forreste seterekkene. En sjåfør har spent opp en tykk tape, for å hindre passasjerer å komme fram i bussen.
Av Tom Henning Bratlie
Navn
VED VEIS ENDE
Billedkunstneren Eva Yri gikk på realskolen da jeg kom til Bø i Telemark høsten 1971, og hun begynte på gymnaset året etter. Hun fortalte meg i fjor høst at jula 2019 kom til å bli hennes siste jul. Man vil helst ikke ta sånne spådommer alvorlig. Legene vet ikke alt. Men én måned etter julaften tapte hun kampen mot kreften.
Jeg er glad for denne meldinga som kom fra Sverige i desember: «Vil alltid huske diktene på små revne kladdeboksider på Bø, Ola! Noen av dem har jeg utenat inni meg! Glad for de minnene, veldig!»
Takk for 50 års samvær i hugen, Eva. Samværet fortsetter på ubestemt tid.
Sonette til Eva
Septemberskumringen kom
Ned til meg
Med regnlys i små grå og
Grønne fly.
Det var en stille invasjon; så
Sky
Som sorg, som barnehjerter
Som fikk Nei.
Og gjennom ruten så jeg
Regnvåt vei,
Eva Yri (1955–2020)
Og noen under lilla paraply
Som kom, passerte og
Forsvant, i ly
Av murstensrøde vegger over
Seg.
Det var den siste kvelden i
September.
Alt var så stille. Og de fjerne
Lyder
Ga bare form til fraværet
Omkring meg.
Oktober og november og desember.
Det mørknet. Jeg var ingen
Stjernetyder.
Men hvis jeg tenkte, tenkte
Jeg på deg.
Av Ola Bog
Navn80 år
Bjørn Schwenke 80 år
Jon Børge Hansen og Halvor Langseth
Det er ikke noe nytt, er en kjent kommentar på Ølhallen og stamstedet G når små og store verdensproblemer diskuteres. Utsagnet framsettes med tyngde, for det kommer fra en som i løpet av 80 år har opplevd det meste, og lest seg til resten.
Oppveksten til Bjørn Schwenke i Tromsø på 1940- og -50-tallet blei prega av krigen. Og da han blei gammel nok, dro han til sjøs. Som 17-åring opplevde han et dramatisk forlis nordøst av Spitsbergen, selfangstskuta blei skrudd ned av isen, og mannskapet måtte ro i to uker i åpen båt før de traff på folk og blei berga. Men Bjørn fortsatte på havet, etter hvert i utenriksfart som «second» i byssa. Kunsten om tilbereding av mat har han raffinert, til glede for oss som opp gjennom årene har vært samla rundt kjøkkenbordet hans, på hytta hans i havgapet, eller på felles ferie i kanalbåt eller feriehus.
Kjærlighet gjør landkrabber av unge menn. Navnet er Ragna, og sammen dro de etter hvert til Bergen for universitetsstudier. De første to av tre sønner blei til her. Og i Bergen blei de begge politiske aktivister, aktive med internasjonal solidaritet, kvinnekamp, mot EEC/EF og med i ML-bevegelsen.
Bjørn Schwenke fyller 80 år 19. mars. FOTO: PRIVAT
Ragna fullførte sine studier og blei lærer på Brensholmen på yttersida av Kvaløya. Bjørn dro på havet, nå som fisker. De flyttet hjem til Tromsø by i 1977, og Bjørn tok jobb som maler. Han blei fagorganisert, blei tillitsvalgt, og studieansvarlig i fagforeningen. Og fortsatt aktiv i politikken. Mange flyktninger har fått et varmere møte med vårt arktiske miljø takket være Bjørn. Og AKP/RV-ungene som vokste opp på 80-tallet, husker «han voksne» som tok dem på alvor, organiserte leiraktiviteter og dessuten kunne alt om fantasy og data.
Yrkeslivet hans tok slutt etter en påkjørsel. Seinere har andre helseproblemer rammet ham. Men det vises knapt på ham, der han «still going strong» er på vei til nye diskusjoner, eller på vei til en jazzkonsert.
