Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I senmiddelalderen spiste folk flest flate brødleiver med lite gluten, mens surdeigsbrød bakt i ovn var forbeholdt spesielle anledninger.

Brød til folket!

BAKERVERKET: På denne illustrasjonen fra «Middelalderens kokebok» ser vi en typisk bakerovn fra 1400-tallet. FOTO: THE BODLEIAN LIBRARY/WIKIMEDIA COMMONS

På 1400-tallet gikk ingenting til spille. Hva med en Tostee doree når loffen din har blitt gammel?

I dag er loff og boller bakt med fint hvetemel noe mange spiser nærmest i smug. Det er ansett som usunt, billig og uten raffinement. I middelalderen var derimot svulmende bakst av lyst hvetemel skikkelig stas. Det var både dyrt og forbundet med høy status. Fint hvetebrød var noe man kunne servere dersom kongelige skulle komme på besøk. I sagaen om Håkon Håkonsson forteller forfatteren at «Jarlen ga kongssønnen fint hvetebrød, tykt bakt og så mykt at en kunne folde det sammen». Det kom antakelig først og fremst av at fint, siktet hvetemel var klart dyrest av alle typer mel.