En vårdag i 1993 reiste Susan Sontag (1933–2004) for første gang til Sarajevo. I årene som fulgte, skulle hun komme til å besøke den bosniske hovedstaden ti ganger til. Her, midt under serbernes rekordlange beleiring av byen, på det for henne fremmede stedet som sønnen hennes hadde påpekt at var i ferd med å bli redusert til intet, satte Sontag opp Samuel Becketts feirede teaterstykke «Mens vi venter på Godot». Rollene ble fylt av lokale skuespillere. Uten elektrisitet, og med den personlige risikoen det innebærer å oppholde seg i sentrum av en krig, demonstrerte hun hvordan også byens virkelige innbyggere ventet.

Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.