Forestillingen ønsker å la rock, poesi, og teater smelte sammen og si noe om naturen og samfunnet. Dessverre stopper det opp et sted på veien.
Av Anders T. Andersen
Nationaltheatret, amfiscenen
Lysdesigner: Øyvind Wangensteen
Kostymedesigner: Mette Welle Jacobsen
Maskør: Eva Sharp
Dramaturg: Rania Broud
Med: Andrine Sæther, Erland Bakker, Liv B. Osa, Trond Espen Seim og Erlend Ropstad,
«Menneske, kjære menneske» tar utgangspunkt i poesien til Nils Øyvind Haagensen og musikken til Erlend Ropstad. Forestillingen utgjør et slags smeltepunkt mellom to kunstnerskap. Så hva skjer når man skaper en slik hybridform på teaterscenen?