En ny Foucault-utgivelse kaster lys over hvordan den kristne seksualmoralen vokste frem i senantikken.
Idealet om kyskhet og kontroll over kjødets lyster fikk for alvor fotfeste.
I år gir Pax Forlag ut Michel Foucaults «Kjødets bekjennelser» i Espen Schaannings oversettelse. Da Foucault døde i 1984, var arbeidet med denne boka ikke ferdig, og fram til 2018 har rettighetshaverne respektert hans ønske om ikke å utgi det uferdige manuskriptet. Etter 35 år mente de at tiden likevel var inne, og fikk utgitt boka som nå figurerer som bind fire i «Seksualitetens historie».
Michel Foucault dør i juni måned. Samme år ble bind to og tre av «Seksualitetens historie» utgitt, mens Foucault ennå ikke hadde avsluttet det fjerde bindet, «Kjødets bekjennelser».
Mange av senantikkens asketer var kvinner. Hvorfor?
Foucaults undersøkelse av jomfruelighets- og kyskhetsidealene er ikke enestående. Utgivelsen av «Kjødets bekjennelser» bekrefter at han var del av en viktig vending innenfor senantikkforskningen, en ny interesse for asketiske livsformer, for et nytt menneskesyn og for nye tolkninger av kristendommen etter hvert som de kristne ikke lenger var forfulgt, men skulle tilpasse seg og ikke minst etablere nye samfunns- og samlivsformer.