Det sies at man må stå opp om morran. Denne teksten skal handle om noe som skjedde på Fantoft Studentby en gang i 1987. Vi var tre stykker, og jeg tror vi var på min hybel. Det var la oss kalle henne Anne, som jeg studerte fransk sammen med, og la oss kalle ham Yngvar, som studerte historie, og jeg. Vi hadde vært ute på byen og det var nå så sent (eller skal jeg si tidlig?) at vi fant ut at hvis vi la oss nå, og skulle ha 8 timers søvn, ville vi ikke rekke banken, som stengte kl 15.00.