Indianske pilspisser i norske museer er enda et eksempel på at nybyggere forsyner seg av urfolks eiendom.
De mange «Indian relics» som fant veien ut av USA, er del av en dyster historie.
I Carl Barks-historien «Cibolas syv byer» (1954, norsk utgave 1961) møter vi Onkel Skrue, Donald og nevøene ute i ørkenen på jakt etter indianske pilspisser av flint – og fortjeneste. I nesten hundre år florerte handelen med «Indian relics» i USA, og den kom til å sette spor også i norske museer og samlinger.
Dendrokronologiske analyser av det bevarte skipstømmeret viser at Storhaugskipet ble haugsatt i løpet av sommeren dette året.
Vi vet lite om skipet fra gravhaugen på Karmøy, men det var sannsynligvis det lengste i landet.
Da Gokstadskipet kom for dagen i Sandefjord i 1882, førte det til «vikingfeber» på Karmøy, der lokale krefter satte i gang sin egen arkeologiske utgravning. De gikk løs på en av Vestlandets største gravhauger, Storhaug på gården Gunnarshaug i Avaldsnes. Og visst fant de et vikingskip, men de gjorde også jobben vanskelig for arkeologen som skulle forsøke å redde restene noen år senere.