Den første gangen Åsne Seierstad var avbildet som journalist ute i verden, var hun omringet av en gjeng bevæpnede, tsjetsjenske opprørere. Som Arbeiderbladets pur unge og rykende ferske korrespondent i Russland, var hun fotografert inne i en hule, i et fjell ingen helt visste hvor var. I motsetning til mennene rundt var hun blond, fager og så ut til å være i strålende humør. Samme dag ringte moren hennes til avisen. Hun var rasende over at de hadde sendt datteren hennes ut på et livsfarlig oppdrag. Utenriksredaktøren forsøkte, uten hell, å forklare at de selvsagt hadde nektet henne å reise. «Det er altfor farlig», hadde utenriksredaktøren ropt inn i telefonen. «Dette får du ikke lov til», hadde han understreket. «Jeg drar uansett», hadde den 24 år gamle studenten svart, før hun la på. Den andre gangen Åsne var avbildet i avisen, var det med et bilde som gikk verden over. På dette tidspunktet var Vladimir Zjirinovskij en uhyre kontroversiell politiker som journalister fra store deler av verden ønsket å snakke med. Åsne klarte det på første forsøk. Hun gikk bort og ba om autografen. PR-strategen Zjirinovskij svarte med et strålende smil og et tilbud om russisk kaviar. Bildet av den høyreradikale politikeren som mater den vakre kvinnen endte, blant annet, på forsiden av Aftenposten. Disse to bildene av en ung journalist, ennå ikke fylt 25 år, fanger de kanskje viktigste egenskapene til det som skulle bli en prisbelønnet, internasjonalt anerkjent og bestselgende forfatter.