I Snorre og islendingesagaene finner vi tre versjoner av omtrent den samme historien, der konger og prinser beseirer falske guder.
Enten gudebildene blir slått ned med makt eller metaforer, er moralen den samme.
Kristningen av Norge er en viktig historisk hendelse som er hovedtemaet i mange historiske og litterære tekster fra middelalderen, som for eksempel Snorres kongesagaer og de islandske sagaene. Forskere har vært uenige om den historiske verdien av kildene fra middelalderen – er de historiske kilder med faktaopplysninger, eller er de fiktive litterære verk, skapt av forfattere som ville fortelle gode historier? Eller kanskje litt av begge deler?