Med forventning og nysgjerrighet gikk jeg den gang lengst ut på perrongen hvor damplokomotivet sto og prustet; de blanke stålstengene ennå i ro før de snart skulle i virksomhet, begynne sin dans mellom hjulene og trekke toget over Dovre. Der skjøv dampen stempelstangen ut gjennom sylinderen og overførte kraften til hjulet gjennom en hengslet bevegelse: frem – rundt – tilbake! Ja slik virket den, akkurat slik, matematikk og fysikk i skjønn forening! Med ren intelligens hadde mennesket temmet dampen og spent den for jernhesten. Det hele var vakkert og forståelig – enn så lenge!