Seint på natta, når man burde vært i seng for lengst, når man kryper gjennom mørket med rotete bein og smale øyne, krysser over fotgjengerfeltet uten å se seg om, det kunne sikkert gått skikkelig galt, men det kan det jo alltid. Og kroppen er tung og seig, og blikket henger liksom litt etter beina, eller er det omvendt? Sikkert er det i hvert fall, at kroppen henger ikke helt sammen. Og man kjenner allerede at morgendagen blir tung.