Sin egen fortrolige
Erindring: Vivian Gornick viser hvordan språket kan gjøre virkeligheten til noe annet.

Vivian Gornick
Den odde kvinnen og byen
Litteratur
Oversatt av Johanne Fronth-Nygren
Forlaget Oktober 2020, 160 sider
Omtrent midtveis i memoarene «Den odde kvinnen og byen», ja, i bokens kjerne, forteller den amerikanske kritikeren og forfatteren Vivian Gornick en historie om moren, denne sammensatte skikkelsen flere sikkert husker fra den gripende «Heftige bånd» (på norsk i fjor): Da hun var åtte år, minnes Gornick, skal moren ha klippet et hull i kjolen hennes der den skulle dekket hjertet, nærmest som en illustrasjon, forstår man, på hvordan hun så datteren: «Du tar livet av meg», skal moren ha hulket: «Jeg kommer til å falle død om [...] Du er så hjerteløs». I store deler av sitt voksne liv sørget Gornick over denne hendelsen, før hun plutselig en dag, og til sin overraskelse (og min! må jeg innrømme), innså at hun erindret helt feil. Hvorfor hun kommer til denne erkjennelsen, og hva som faktisk skjedde den gang, forblir uvisst.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent