Mitt barndoms rike er det garborgske landskap; haugtussas verden, eller der den ordknappe Enok, bonde og pietist, stod i kjølig vind og strevde med tilværelsens grunnleggende spørsmål. Terrenget var, og er fortsatt, bitt av været, furet; det er bleke farger blant skyenes spill på en høy himmel, og horisonten ligger langt der ute på det mørkeblå nordhavet.