Vi er langt fra første generasjon med dårlig samvittighet for våre useriøse lesevaner. På 1700-tallet – lenge før sosiale medier fikk skylda for vår ødelagte konsentrasjonsevne – syntes folk de leste for lite og for overflatisk.
Her er en tilståelse: Jeg får ikke lest nok. Eller rettere sagt: Jeg leser hele tida, men lesingen har blitt mer ustadig og ufokusert. Litt Facebook her, litt Twitter der, og så videre til en tilfeldig nettartikkel på telefonen.
