«Unnskyld, men jeg har dårlig tid, jeg har småcella lungekreft skjønner du.» Jeg hørte meg sjøl si dette, og skvatt av lydene som poppa ut av munnen min. Sa jeg virkelig det? Jeg må ha gjort det, for ikke bare skvatt dama foran meg i køen til side, men de foran der igjen også – Rødehavet åpna seg liksom og det var fritt leide fram til kassa.