Det slår meg ofte hvor mye rart det er med geografien her i Nord-Norge. Hvis jeg skal dra til Botnhamn eller Senjahopen virker det enormt langt unna fra hjemme i Tromsø. En lang kjøretur via Indre Troms og Finnsnes. Men egentlig er det veldig nært, rundt tre mil i luftlinje.
Tristan og Isolde har fengslet folk siden middelalderen, idet de ofrer alt for kjærligheten.
Tragisk kjærlighet: Tristan og Isolde bedrar, ødelegger og pønsker på mord. Hvorfor tilgir vi dem alt?
Jeg trodde jeg skulle skrive om kjærlighetens helende kraft i et menneskeliv, om rikdommen i møtet mellom to elskende, jeg husket nemlig bare brokker og biter av historien om Tristan og Isolde, og særlig slutten: tornebusken som uregjerlig vokser fra Tristans grav til Isoldes – som et slags vitne om den dype forbindelsen mellom de to. Sånn går det, har jeg av og til tenkt, når man retter sin kjærlighet et sted den har gjenklang. Du med meg, jeg med deg.