Når du leser dette, er (forhåpentligvis) det meste av julestria unnagjort. Det er enda godt, men jeg klarer fortsatt ikke fri meg fra tanken om hvor mye med jula som irriterer meg hinsides. En skulle tro at en venner seg til denne merkelige høytida hvert år, men den gang ei. Det er samme regla hvert eneste år. Det er stri meg her og stri meg der, hundrevis av kaker og slag som skal bakes og fortæres uansett om man lider av diabetes type to, gaver som skal handles og pakkes inn og glorete gavepapir og klistrelapper som kun skal være på gavene i cirka null komma tre sekunder før det rives i fillebiter av en bortskjemt gribb.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Sveve over vannet
I dagBendik Hugstmyr Woie, gruppeleder for Rødt i Tromsø og deltaker på Klassekampen-akademiet.
Det slår meg ofte hvor mye rart det er med geografien her i Nord-Norge. Hvis jeg skal dra til Botnhamn eller Senjahopen virker det enormt langt unna fra hjemme i Tromsø. En lang kjøretur via Indre Troms og Finnsnes. Men egentlig er det veldig nært, rundt tre mil i luftlinje.