Det er juletider, man har litt ekstra fritid til å pønske ut nye, små og store, realistiske og urealistiske planer og muligheter som – helt sikkert ikke – kan strekke seg over det ganske land, men bare er tankespinn og tullball. Ta for eksempel hvordan importert gran tar over skoger og fortrenger andre arter. Eller kanadagullrisen som sprer seg som … ja, som kanadagullris. Dette tenker jeg stadig mer på etter hvert som jeg synker dypere ned i sofaen i julefreden som senker seg og senker seg, og været ikke gjør noe for å løfte stemningen. I denne grå, snøløse verdenen ser skogen enda mørkere ut enn vanlig, og engene er brune av råtnende kanadagullris. Noe må gjøres.