Hvordan ble ‘soldathelgener’ til helteskikkelser i religionen som ber deg vende det andre kinnet til?

Fra martyrer til krigere

Kringla HeimsinsMiddelalderChristine Amadou, Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi- idé og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo9. desember 2019

HELLIG FIRKLØVER: «Hellige krigere» som Theodor, Demetrios og Georg blir i middelalderen hovedpersoner i fargerike kristne eventyr. Her er fire militær-helgener malt av Michael Damaskenos (1530/35–1592/93). Til venstre St. Georg og St. Theodore (Teron), til høyre St. Demetrios og St. Theodore (Stratelates). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Soldat- eller militærhelgenene er blant kristendommens mest paradoksale skikkelser.

På midten av 600-tallet angrep araberne flere ganger den bysantinske byen Euchaita (dagens Avkat i det nordøstlige Tyrkia), men gang på gang ble de mirakuløst drevet tilbake. En gang ved at en skur av hagl så store som kastevåpen drepte alle inntrengerne, en annen gang ved at den hellige Theodor (Teron) jaget dem bort: «Da de ville trenge inn gjennom byporten, kunne man tydelig se martyren [Theodor] i full rustning og høyt til hest, han sto midt i porten og nedkjempet dem alle.»

9. desember 2019

I Antiokias historie kan vi lese at da de kristne dro for å beleire Jerusalem, viste en meget vakker ung mann seg for en prest. Han fortalte at han var den hellige Georg, de kristnes fører, og oppfordret dem til å bringe hans relikvier med seg til Jerusalem, da ville han selv være hos dem. […] Da viste Georg seg for dem kledd i hvit rustning merket med et rødt kors. Han gjorde tegn til dem at de trygt kunne klatre opp etter ham og erobre byen. Dette ga dem mot, de inntok byen og drepte sarasenerne.