Jeg har logget av sosiale medier, som det heter. Ikke fordi jeg har sett lyset med kjapt oversatte nettavisartikler om «digital detox», men fordi sosiale medier-algoritmene bare viser meg det som er livet mitt nå: venner og bekjentes helt alminnelige babyer og småbarn. Innimellom dukker godt voksne slektningers oppdagelsesferd inn i blomsteremojienes og inspirasjonssitatenes verden opp òg. Disse to kategoriene er rasket som blir igjen etter at jeg allerede har skjult følgende fra feeden min, helt bevisst: Folk som mener opplagte ting om Nav-skandalen, det rødgrønne prosjektet, Greta Thunberg eller svartfredag. Egentlig folk med noen form for partitilhørighet eller jobb i mediene. Uansett ble jo spørsmålet hva jeg skulle bruke mine søvnløse scrollenetter på nå.