GLITRENDE: «Emil Johnsen gjør en glitrende rolle (...). Hans dramatisering av teksten gir et inntrykk av at den dukker opp litt etter litt i hukommelsen, anekdotisk og forvirret. Kjærligheten og frykten for faren er tydelig å lese i ansiktet som lyses opp av mobiltelefonen han bærer rundt», skrev Karl Kristian Bekeng om «Kven drap far min».