«Det er i grunnen å skrive romaner jeg har mest Iyst til, så i fremtiden håper jeg å kunne kutte ut musikken.» Det var i et intervju med VG i 1973 at Ole Paus sa dette. Han var da 26 år gammel, tre år var gått siden han i 1970 hadde platedebutert med «Der ute – der inne», etter at å ha tatt sine første musikalske skritt i kretsen rundt Dolphins viseklubb, som på siste halvdel av 60-tallet ble en sentral arena for oppblomstringen og fornyelsen av visekulturen i Norge. «Jeg husker en fest der Jens Bjørneboe holdt tale om den eneste som kunne bringe stafetten videre», fortalte Ole Paus mange år senere. «Og så ble jeg båret på gullstol rundt i stuen av Jens og André Bjerke. Jeg var knapt 20 år, det var helt sprøtt.»