Norrøne landskapslover hadde strenge regler mot hedensk villfarelse og vranglære.

Kristenrettene i de norrøne landskapslovene for Gulating, Eidsivating, Borgarting og Frostating kom med detaljerte påbud om kristen livsførsel og ritualer, foruten forbud mot hedenske ritualer. Forbudene og påbudene dreier seg ikke om religiøs tro, men religiøs praksis. Kristenretten i Gulatingsloven åpner med påbud til alle om å bøye seg mot øst og be til den hellige Kristus om godt år og fred, holde kongen lykkelig og bevare vennskapet mellom folk, konge og Gud. Dette viser i kortform religionsskiftet som skifte av maktlegitimerende ideologi, men også som kontinuitet i kultfunksjon, å sikre folk og land velferd.