De står hverandre nær, de fire følsomme indiefolkrockerne i Big Thief. Det er noe i måten de lener seg mot hverandre på, i de tette akkordene, i hvordan de konsentrerte blikkene søker mer mot makkeren til siden enn ut mot publikum. Den amerikanske kvartetten spiller seg tett på hverandre og tett på sangene sine der de står på Øyafestivalens nest største scene. De ferske låtene, de som den gang ennå ikke var utgitt, går raskt inn under huden, inn til beinet. Både rent låtteknisk og i møte med oss som står i gressbakken denne tidlige fredagsettermiddagen midt i august, med Oslo-sommeren på hell.