En dag tidlig på 1960-tallet går den unge DDR-maleren Kurt Barnert og hans kone inn i en vogn på Friedrichstrasse-stasjonen i Øst-Berlin. De forlater den igjen på Bahnhof Zoo, på den andre siden av jernteppet. Hans fargesprakende sosialrealistiske veggmaleri over arbeiderklassens enhet hjemme i Dresden blir deretter kontant malt over med hvitt. Selv reiser Barnert snart videre til byen og kunstakademiet han ble særlig advart mot: Düsseldorf.
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.