«Bare pappa sank, kom aldri til overflaten, hadde noe i seg som gjorde ham tung», heter det i den finstemte åpningen av Kristin Vallas roman «Ut av det blå». Som tiåring mister hovedpersonen Elin både faren og brødrene i leirskred. Faren erklæres død, men forblir sporløst forsvunnet, som det ville stått i en detektivhistorie. Vallas roman får tåle sammenligningen. Mens forsvinninger ofte hektes på stillestående plott som putrete påhengsmotor, er dette en historie som heiser detektivflagget straks vi kommer utaskjærs, og forflytter oss fram til høsten 2007. Elin er nå motejournalist i hovedstaden, og vender tilbake til tettstedet i nord for å selge sitt fasjonable barndomshjem. Da boligmekleren forteller at huset har blitt taksert tidligere, rett før raset, aner hun at foreldrene har holdt noe skjult. Det viser seg å stemme – ved å følge spor i frakker, gamle kalendere og støvete franske kjellere, kommer hun stadig nærmere en høyst overraskende og temmelig usannsynlig familiehemmelighet.