Min venn Petter
Vi møttes tilfeldig på gaten i hovedstaden, min gamle venn Petter og jeg.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Vi møttes tilfeldig på gaten i hovedstaden, min gamle venn Petter og jeg.
Allerede abonnent? Logg inn
Jon Fosse er i gang med et storverk om Gud, kunst og døden.
Allerede abonnent? Logg inn
Intens: Kaj Skagens selvbiografi er på samme tid stolt selvhøytidelig og nådeløst selvutleverende.
Den forseglede ordre
Litteratur
Opplevd og tenkt 1949–2019
Dreyers Forlag 2019, 529 sider
I kapittel 66, ’En ny besettelse’, av Kaj Skagens selvbiografi «Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949–2019» blir den etter hvert 42 år gamle poeten, romanforfatteren og essayisten pappa for andre gang. Situasjonen er velkjent for skrivende mennesker: den nye gjøkungen som skyver alt annet, og særlig boken man brenner etter å få ferdig, ut av reiret. For Skagen er den nyfødte, en datter, ikke bare en hjelpeløs menneskeskapning med høyst konkrete behov som det er foreldrenes like privilegerte som forbannede plikt å tilfredsstille, men «en tilsynekomst av det transcendente», «et hellig vesen» som det er hans oppgave å verne mot en grunnfalsk verden. Samtidig møter han i en drøm Ingmar Bergman som sier til ham: «En eneste gang ser mennesket sitt liv. Du er forfatter, det er din formel. Bli der, eller det går deg ille.» Slik blir hverdagen som familiefar ikke bare en praktisk utfordring, men et eksistensielt drama der selve overlevelsen som kunstner står på spill.
Allerede abonnent? Logg inn