Min foretrukne park i Oslo befinner seg mellom Bygdøy allé og Drammensveien. Den bærer navnet Hydroparken – fordi den ligger rett foran høyhuset arkitekten Erling Viksjø tegnet for Norsk Hydro i annen halvdel av 1950-tallet. Uteanlegget er preget av den samme modernismen som ga form til Viksjøs betongbygning: En serie rektangulære former – noen stående, noen liggende – gir grøntområdet karakter og særpreg. Mellom de høye trærne ligger et stort basseng med springvann i. Parkens gjester kan studere fontenen fra trebenker festet i en mur som markerer at området befinner seg nedenfor Bygdøy allés gateplan. Derfra kan besøkende også nyte synet av Odd Tandbergs såkalte conglovegger, de to elegante, mosaikklignende murene som er rytmisk plassert bortenfor bassenget. Slik bygget det stadig mer selvsikre norske sosialdemokratiet.

Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.