Det var byen som lokket. Henning Nilsson, 15 år, var på vei. Han hadde vandret i snart en uke og kunne ane at mulighetenes sted nærmet seg. For det meste gikk han barføtt, støvlene var for store og ga store gnagsår. Endelig kunne han se tollen. Der skulle drømmen være slutt, og han skulle vandre over brua og inn i virkeligheten. Han tok på seg støvlene. Ikke skulle han gå barføtt inn i det nye livet. «Den väntade på honom, staden som så länge funnits i hans drömmar.»