Nå handler denne teksten om noe helt annet enn regn; den handler om barlind. En soldag nå i august vandret jeg nedover Nordre gate i Trondhjem, min barndoms by, og der støtte jeg på en av de ivrige selgerne av Klassekampen. Den smilende selgeren kjente meg tydeligvis igjen, for hun utbrøt: «Nå har du skrevet om to av døtrene mine, Eine og Eple, nå må du skrive om den tredje også, Yr». Det skal jo ikke være forskjell på folk, så jeg lusket igjennom Midtbyen mens jeg tenkte ut en tekst.