Det er sagt om Franz Kafkas litterære univers at det mest forunderlige er at det forunderlige ikke forundrer noen. Slik er det også i Jan Grues ferske novellesamling, «Uromomenter». Skikkelsene, ofte par, aksepterer i forunderlig høy grad virkeligheten som tilbys dem. Ett par opplever at et hologram flytter inn i stua. Lysskikkelsen likner mistenkelig på Jens Stoltenberg. Hendelsen er absolutt et uromoment i tilværelsen og i forholdet, men det mest presserende er i grunnen hvordan de skal forklare Jens for vennene.