Jeg skulle til å skrive ei lita baksidespalte om oss i tjue-tretti-førtiåra og det evige loddet vi bærer på, nemlig å være it-support-tjeneste for mødrene og svigermødrene våre.
Perspektiv
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Minnene overlever
I dagNils Amund Raknerud, pensjonert altmuligmann, selvlært skriver
Så sitter man der. Uforberedt og uten lommetørkle. Tårene kommer, ikke viljestyrt, kraftigere enn ventet, nesten som en uvøren vårbekk, eller mer i det stille, men kanskje desto mer uventet, som ved synet av en mann fire rader foran deg som folder tommelen pent innunder de andre fingrene og legger haka ettertenksomt mot den vennlig-knyttede neven, hva tenker han på?