Første gang jeg hørte Torgeir lese dikt var på AKP(m-l)s kulturleir i 1982. Han leste «Evolusjonens røst» som starter slik: «De er knapr tidr/De er nsten ikk vokler ign i sprkt». Vi reagerte med lettelse og begeistring. Det fantes en annen løsning. Det var mulig å jobbe med form og være politisk. Det var mulig å skrive dikt som var morsomme, rare og politiske. Det trengtes noe nytt, så kom Torgeir. Det var et helt annet språk enn det som hadde vært før. Han var en Majakowskij på norsk.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene