Ved siden av all livstrettheten er det mye konvensjonell skjønnhet i Michelangelo Antonionis viktigste film «L’avventura».

For ikke så lenge siden kom jeg over en artikkel av den amerikanske skribenten og kulturkritikeren Susan Sontag jeg aldri hadde hørt om før, skrevet for studentavisen Columbia Daily Spectator i 1961. I teksten, som er skrevet under pseudonymet «Calvin Koff», gjør hun opp status for den europeiske kunstfilmen med et eksemplarisk og bredt sveip.