Jeg så et fjernsynsprogram med våre kjære statsminister. Under intervjuet befant hun seg i en bokhandel i Bergen. Der kunne hun avsløre at hun som ung hadde jobbet en kortere periode i bokhandel. I programmet gjenopptok hun gamle kunster. Hun pakket inn ei bok for en kunde.

Nydelige, presise bretter. Og den sløyfa! Dama er fingernem. Det skal hun ha. Det var da det slo meg. At det kanskje var der og da hun lærte trikset: pakke inn politiske budskap slik at ingen av oss helt kan gjennomskue hvilket budskap det er og slettes ikke hvem som er avsenderen.

Den siste formuleringen fra statsministerstolen lyder slik: Vi forandrer Norge, fordi Norge er forandret. Jeg satte fiskekroken i halsen. Andre velgere beit kanskje på agnet og kjente seg mette og fornøyde. Vi slår sammen kommuner slik at folk må kjøre over lange avstander og spy ut klimagasser så det freser. Det kalles bærekraftig miljøpolitikk. Vi legger ned høyskoler og raner landsdeler for framtidige sykepleiere og lærere. Opp til 60 prosent blir værende i landsdelen etter endt utdanning, sies det. Det kalles kompetanseheving som kommer

Hele landet til gode.

Dette skjer selvfølgelig uten at ansvarlige myndigheter har hatt en eller to politiske fingre med i spillet.

Vi bygger og bygger gigantsykehus, mens vi omskriver virkeligheten. Store enheter krever flere mellomledere og dyrere toppledere. Veien mellom den enkelte pasient og ansvarlig ledelse blir uhyggelig lang. Det bøter vi på med å produsere pakkeløsninger, som om alle lar seg behandle etter samme standard, til enhver tid. Dette kalles pasientsikkerhet. Behandlings personalet blir som topptrente idrettsutøvere, de springer som gale for å rekke innom alle sjekkpunktene. De driver butikk, der det er stykkpris på alt en foretar seg. Alt dette på bekostning av den direkte pasientkontakten. Vi som er gamle i tralten, opplever at faget må vike på grunn av forretningsvirksomheten som eser ut og blir altomfattende. Dette kalles effektivisering, men er det egentlig det?

Tilbake til innpakningen av det ene politiske budskapet etter det andre, slik at vi enfoldige ikke skal gjette oss fram til hva som egentlig skjer. Kanskje har det motsatt effekt? Kanskje blir vi utålmodige

Som barn og river av innpakningen så fort som bare det. For deretter å plukke hva hverandre selve innholdet, slik nysgjerrige barn gjør. Salig er vi enfoldige, himmelriket er visstnok vårt.

Du visste det kanskje ikke, men VM i cricket foregår altså nå i England og Wales. Verdt å merke seg er at et uventet lag blandet seg inn i kampen mellom Sri Lanka og Sør-Afrika, nærmere bestemt en biesverm. Spillerne la seg resolutt ned på bakken for å unngå hordene av bier, mens tribunene med publikum ble fullstendig spart.