Det er for få regnværsdager for oss, sa jeg. Ordene ble etterfulgt av flere minutters stillhet. Vi ble stående og stirre mot de nye lampene over bokhylla. De var fine, lyste godt opp og ga stua en ekstra schwung. Men veien dit hadde vært lang.Da jeg flyttet inn hadde jeg på forhånd annonsert at jeg kom til å ta med meg bøkene og vinylplatene mine, at det tok litt plass, og kanskje måtte føre med seg en ommøblering av stua. Det var i orden. Jeg bygget en hylle selv, som fylte en tre meter lang vegg, og gikk helt opp til taket. Vi blandet våre bøker og plater, og plasserte dem selvbiografisk og tematisk. Vi var glade, og enn så lenge uvitende om at det fantes lampeløsninger til å lyse opp slike hyller. Men sannheten skulle komme for en dag. Hun kastet seg på bussen til Ikea og kjøpte slike med det samme. Ansvaret om å montere dem havnet hos meg. Jeg hadde lovet henne sikkert ti ganger å montere lampene, men det skulle ta over tre måneder før det ble gjort.