Jeg står under kaprifolien som er ekstra frodig i år. Den slynger seg over mitt hode, og den bor hos svartoren på tiende året. Men det er bare hvert andre år den viser seg i denne staselige utgaven av seg selv, i benfarget porselen og med løpene burgunderrøde blodårer. Så jeg stopper og står bare her. Og så er det lukten, ta den helst inn om kvelden. Du trenger bare denne rusen, nok for en helg og en hel sommer!