Det mest sårbare sted på noen kropp, må være de blottlagte magene til tenåringsjenter i magetopper. De sier på samme tid: Se her, hud! Og: Jeg er for ung, uerfaren, se bort! Knapt ferdig med pubertet, bare så vidt berørt av en partners hender, så stilles jentekroppene til skue. Og magene? De magre, runde, de midt imellom – de holdes inne på en måte som viser hvor selvbevisst eieren er. Hvordan behovet for å bli sett og være usynlig er til stede på samme tid.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Lørdag
I dagMarit Figenschou, forfatter, foredragsholder og helseblogger
For ikke så lenge siden traff jeg ei dame som var bekymra for kroppen. Femtiåra hadde medført for mye hud, rynker og grått hår. Dessuten dabba impulsiviteten og initiativet av. På spørsmålet om hvor gammel hun var, svarte hun femti-ish. Jeg som er ti år eldre kunne spørre hva ish betyr. Hun forklarte at det var sånn cirka femti år, men sa uten punktum at hun langt fra følte seg som det. Hun var tjue i huet.