I år er det 120 år siden den pessimistiske filosofen Peter Wessel Zapffe ble født. Han henger i glass og gullramme i bevisstheten min. Den velpleide besteborgerlige optimismen som gjennomsyrer slipsknutene på Aker Brygge har jeg aldri hatt sans for. Folk skryter av å være født optimister, men har glemt at de hadde en trang fødsel. Optimistene oppfatter ikke tingene så tragiske som de i virkeligheten er, trur ofte på et liv etter døden, og vil gjerne ha e-postadressa på gravsteinen.
Hinsides
Vodou & Kanaval: I Haiti møter afrikanske røtter karibiske føtter mens mystikken finner sin naturlige plass i musikken.
Kreolmusikk før karnevalet: Åndene fra den usynlige sfæren bestiger ritualisten, over gamle rytmer som ble med fra Afrika.
I mystikkens hjerte
Vodou og rara: Å møte Richard A. Morse og høre hans band RAM på sagnomsuste Hotel Oloffson er som en reise gjennom Haitis historie.
Det er tidlig søndag kveld i Port-au-Prince. Vi er invitert til en vodouseremoni i bakgården til rara-bandet Fashion Matte før de spiller i gateopptog. En innvidd kritter opp det hellige diagrammet med krysset der det hinsidige og dennesidige møtes. Et lite alter med trepinner og stearinlys blir satt i midten før det hele dynkes i rom og tennes på. Bandets rytmeseksjon med marakas, kubjeller, tamburiner, skarp- og basstrommer bukter seg syngende rundt det brennende kraftsenteret. Messingblåsere slutter seg til, og så kommer musikerne med de karakteristiske hornene av bambus eller metall, som kalles vaccine/vaksin. Instrumentene er en arv fra den indianske urbefolkningen i Haiti og folkegrupper langs Niger-elva i Vest-Afrika. Hornet har bare én tone, men når flere blåses i forskjellige oktaver etter hverandre i øredøvende såkalt «hocketing», minner det om overstadig ska-musikk. Arkaiske lyder som kan få folk til å falle i transe. Vårt besøk på Haiti er sammenfallende med høysesongen for den slags.