For mange år siden hørte jeg om en gammel prest i en norsk koloni i USA. Det lille samfunnet hadde eksistert i noen generasjoner. Man hadde bygget en liten trekirke i norsk-luthersk stil og ansatt en prest, som allerede hadde tjent menigheten i mange år, da formannen i menighetsrådet spurte om ikke pastoren kunne være snill å holde prekenene på engelsk, iallfall annenhver søndag, siden ungdommene ikke lenger forsto norsk særlig godt. Den aldrende presten tenkte seg godt om. Så svarte han, vennlig men bestemt: – Når norsk var godt nok Moses, så er det godt nok for meg!