Da jeg fikk boka «Allmøte», solgt inn som «den spanske kriseromanen», trodde jeg den ville være full av nettopp allmøter. For det som var så spesielt i Spania i kjølvannet av at folk mistet sparepengene sine, boligmarkedet kollapset, arbeidsledigheten skjøt i været og kuttpolitikken fra regjeringen rammet stadig hardere, var den politiske oppblomstringen. Ja, det høres ut som en klisjé, men denne miksen av politisk misere, håp og samhold, var helt spesiell. Stemningen blant gamle aktivister og folk som nylig hadde fått en oppvåkning, var slik at det frister å si: Du måtte ha vært der.