Ikke før jeg begynte å lese moteblader, gikk det opp for meg at man var nødt til å barbere armhulene sine for å være jente på riktig måte. Jeg hadde jo fått noen signaler i gymgarderoben, men de forsvant i mylderet av sportslige traumer (kurset «kaste ball», never forget). Og hvem vet, kanskje jeg skal være glad for at idrettsangsten tok meg før kroppspressen kom.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Du reiser aleine nå
I dagSilje M. Stavrum Noreveik, Litteraturviter og skolebibliotekar, Bergen
Du bærer ham fram. I ni måneder vokser han, blir større, gjennom en navlesnor er dere forbundet. Du kjenner sparkene, og ser det lille hjertet slå gjennom en monitor. På det første ultralydbildet ligner han en reke, men så får han mer menneskelige trekk. Du blir urolig når du ikke kjenner bevegelsene hans. Når han blir født er det med merke etter to sugekopper i panna, hodet er derfor litt sammentrykket, men han er absolutt til å elske.