Hvem hadde ventet seg at Svenska Akademien skulle servere en god nyhet i februar 2019? Ikke jeg. Med sorg og forferdelse hadde jeg fulgt med på hvordan denne ærverdige institusjonen lot til å knele under en skandale – rundt Katarina Frostenson, som før dette var medlem på stol 18, og mannen hennes, den i dag voldtektsdømte «kulturprofilen» – som ikke bare handlet om habilitet, penger og sexovergrep, men også om visse framtredende medlemmers ufattelige stahet og manglende evne til å erkjenne at feil har blitt begått.