Jeg har nylig lest meg i hjel på norsk, jævla ledelsesteori. Fullproppa av ideer om at det norske samfunnslivet er preget av likestilling, like muligheter, likhet. Det er virkeligheten jeg har jeg vokst opp i. Som et ekte barn av venstresida har jeg lært at alle skal ha like muligheter. I hvert fall på blokka. Alle skal ha like muligheter så lenge jeg har litt ekstra på veien. Jeg har snakket med alle i klassen. Brukt høy og mørk stemme og lagt ut om å være snill. Være grei. Dele. Forstått og gjentatt, men ikke til det fulle vært enig i, det fattigfransene har sagt. Erkjennelsen er: så lenge jeg slipper å gi slipp på noe er det deilig å være på venstresida.
Denne teksten er skrevet i regi av Klassekampen-Akademiet.
