De siste ukene har jeg tatt kjøretimer. I en alder av mange-og-tretti har jeg kommet til at jeg likevel trenger sertifikatet. Selv om jeg nådde myndighetsalderen i Distrikts-Norge, har jeg aldri tidligere sett behov for selv å kjøre bil. På videregående hadde kompisen min lappen, og jeg kunne ta ei pils i passasjersetet på vei mellom festene. Utmerket ordning. Som voksen har ektemannen min lappen, og når vi er på biltur i utlandet kan jeg følge med på landskapet utenfor, og ta et glass vin til lunsj. Enda bedre ordning.