Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Oppløsning og kaos

UTKLINT LEPPESTIFT: «Sporvogn til begjær» på Oslo Nye oppleves mest som en hyllest til det faktum at Linn Skåber har klart å lære seg masse tekst utenat. FOTO: GISLE BJØRNEBY Gisle Bjørneby

Oslo Nye får «Sporvogn til begjær» til å minner mer om standup enn et samfunnskritisk drama.

Oslo Nye, Hovedscenen

Regi: Kim Bjarke

Scenograf: Olav Myrtvedt

Lysdesigner: Norunn Standal

Lyd: Steffen Hofseth

Med: Linn Skåber, Stine Fevik, Nils Jørgen Kaalstad og Andreas Stoltenberg Granerud

Det er noe rart med av «Sporvogn til begjær» på Oslo nye, med Linn Skåber (Blanche Dubois), Stine Fevik (Stella Kowalski), Nils Jørgen Kaalstad (Stanley Kowalski). Det er allerede noe med lyset, måten det er skrudd helt opp på. Til maks. Intenst, sviende og skarpt. Det skjærer i øynene, som om det skal ligge over forestillingen som en slags sviende lampe for å lyse opp alle de hjørner og hemmeligheter Blanche Dubois prøver å gjemme i mørket. Men Blanche nekter å tvinges fram i lyset, ingen skal få henne inn dit. Kanskje og under tvil kan hun gå med på å gå dit selv. Men mørket forfølger Blanche hele tida, hun slipper ikke unna. Det følger henne helt inn på badet, helt ned i bunnen av spritflaska, inn alle de hvite silkekjolene, helt til hun til slutt ender til sengs med sin konstant svette svoger Stanley.