I George Bernanos’ «En landsbyprests dagbok» sier den gamle presten: «Nåden er overalt.» «Nåde» er et grunnleggende begrep i den kristne troen. Derfor er det interessant å spørre hvilken gjenklang det har i litteraturen. Samtidig er begrepet i ferd med å forsvinne fra dagligtalen, det er stadig færre som, lik landsbypresten, betegner sine livserfaringer som nåde.
Nåde, nåde! Hvordan formidles forestillinger om nåde inn i vår moderne og sekulære erfaring?