Da slekten hadde kjøpt opp herskapet Schellenberg i 1699 og grevskapet Vaduz i 1712, opphøyet den tyske-romerske keiseren Karl 6. (1685–1740) slekten opp til fyrster. I dag er det 300 år siden Liechtenstein, dvergstaten i Alpene, ble opprettet og trukket inn som riksfystedømme i Det hellige romerske riket, fem år etter at Karl, keiser fra 1711, hadde gitt opp sine bestrebelser etter den spanske tronen ved freden i Rastatt i 1714. Navnet stammer fra liechtensteinernes borg i Mödling i Niederösterreich, vel 16 kilometer sør for Wien, hovedsete for slektens overhode, Johann Adam (1657-1712). Schellenberg, på 630 meters høyde, har i dag bare litt over tusen innbyggere. Hovedstaden Vaduz, enten avledet av romansk avadutq (akvedukt) eller valdutsch (tysk dal), har 5200 innbyggere, nest største by etter Schaan. Landet er fjerde minste stat i Europa, nummer 191 i verden både i areal med 160 km² og innbyggertall med 38.000 sjeler. Det strekker seg fra naturreservatet Riet i Rhindalen til Grauspitz (2599 m.o.h). Valutaen er Schweitzer Franken, språket tysk.